Memory archives

Historiene i MEMORY-prosjektene handler i hovedsak om urfolkskulturer, om møter mellom ulike kulturer og om migrasjoner og kulturutveksling over grenser. Inntrykkene omsatt i objekter og fotografi utmerker seg ved å være sterkere og mer livaktige enn bare gjengivelser eller avbildninger av det daglige liv og hverdagskulturen i ulike typer samfunn, og er resultat av så vel det kjølige intellekts refleksjon som av sanser og følelser. Hvert enkelt verk gjengir inntrykk som danner sammensatte historier. Kvammen har utviklet en unik metode for å bruke tekstile teknikker som strikking, hekling og brodering i metall som konseptuelt kombinerer dekorative former som halssmykker eller armbånd med fortellinger og symbolske elementer.

Form, grunnmateriale, den håndverksmessige og konseptuelle utførelsen, og ved kombinasjon og innlemmelse av ulike materialer og fotografi, formidler inntrykk fra møter med folk og kultur. Noen av verkene har tekster som blir en viktig del av historiefortellingen,- som fragmenter fra eller dokumentasjon av levde liv. Det er summen av store og små hendelser, opplevelser og møter som etablerer en kognitiv bro mellom kunst og samfunn, der hverdagskunnskapen blir en viktig del av utstillingens didaktikk og innhold, hvor man kan bli i stand til å stille de store og eksistensielle spørsmålene: «Hvem er jeg?» «Hvorfor er jeg den jeg er?» «Hvor kommer jeg fra?» og «Hvor går jeg hen?»

«Fotografi de siste 10-15 årene har blitt et viktig medie for meg. Og at jeg setter sammen fotografi og objekter for å fortelle visuelle historier. En av historiene hos dere er fra Nennets og to er fra Sør-Kaukasus, fra grenseområdet mellom Tyrkia, Armenia og Georgia, nært Arrarat, et multikulturelt område hvor det har vært utallige migrasjoner gjennom historien, hvor kirker er gjort om til moskeer og omvendt, og mennesker fra ulike kulturer har møttes, levd sammen og utvekslet kultur og kunnskap. Nå er dette området delt med en hermetisk lukket grense mellom Armenia og Tyrkia. Jeg har fulgt kvinnene i grensebyen Kars i Tyrkia som lager sin Eriste pasta hver september til vinterforråd, og jeg har besøkt utallige landsbyer i grenseområdet i Armenia og Tyrkia og blitt kjent med ulike folks liv og levemåte.» 
Inger Blix Kvammen 

// Salgsutstilling
// Utstillingen vises t.o.m. 22.oktober 2016

// Utstillingen er støttet av: Samiske Kunstneres og Forfatteres Vederlagsfond, BarentsKult, Kulturnæringsstiftelsen Sparebank 1 Nord-Norge, Statens Kunstnerstipend

Foto: Steve Nilsen

Artikkel av Charis Gullicksen, Nord Norsk Kunstmuseum

Historiebærere

Arvestykker er viktige minner overlevert fra generasjon til generasjon for å bevare familiehistorie så vel som kjære erindringer. Jeg husker at jeg som liten jente endevendte bestemors smykkeskrin på jakt etter helt spesielle skatter. Etter å ha pyntet meg med sølvmedaljong, kamébrosje, et perlearmbånd av jade og store øreklips, følte jeg meg som en dronning! Disse familie-smykkene ble sett på som verdifulle, ikke for pengeverdien, men for de utallige personlige historiene og minnene knyttet til hver eneste kostelige ting.

Inger Blix Kvammens halsklaver minner om slike arvestykker. Hennes kunstnerskap tjener som utgangspunkt for å dele historier om kulturutvekslinger fra hennes mange reiser. Tundra Archives er en serie bærbare skulpturer kombinert med fotografier som dokumenterer reiser til Nordvest-Russland, og særlig hennes besøk på Kap Kanin i 2008 og 2014. Hver halsklave skildrer en historie fra Blix Kvammens møter med nenetserne, det nomadiske reindriftsfolket i det russiske arktis. På en av reisene fløy Blix Kvammen med helikopter i fire timer nordover fra Arkhangelsk. Slik beskriver hun adkomsten til landsbyen Nes:

Vi fløy over store områder med tett skog før vi nærmet oss tundraen. Langs ruten så vi flere bjørner som lekte i skogen. Ute på tundraen formet vegetasjonen sirkler i  forskjellige nyanser av rødt, gult, oransje og brunt. Vi så spor av menneskelig aktivitet her og der, men det var for det meste et øde landskap med lav vegetasjon.

Kunstneren bodde hos en reindrifts-gruppe kalt Brigade Fem. Brigade er et uttrykk fra sovjettiden brukt av nenetsere for å beskrive reindriftsenhetene deres. Hver brigade består av om lag førti personer. I 2008 var det tjue brigader på Kap Kanin. De nomadiske familiene oppholder seg vanligvis på et sted i tre uker før de forflytter seg til et nytt beiteområde. Selv om kunstneren besøkte nenetserne i september, før vinteren satte inn, beskriver hun overnattingen i teltet som sitt livs kaldeste opplevelse. Hun bemerket dog at den menneskelige varmen hun møtte oppveide det å måtte holde ut i kulden.

Alle Blix Kvammens halsklaver består av et anselig nettverk av mørk oksidert sølvtråd. Enkelte verk er sammensatt av en mengde heklede lenker eller heklede kuler satt sammen tett i tett, mens andre består av formstrikkede segmenter, sammenføyd slik at de danner store utsøkte smykkeobjekter. Bruksgjenstander fra nenetsernes kultur er nennsomt vevd inn i halsklavene, for eksempel små stykker av seletøy med knapper av bein eller fargerik plast. Plastknappene på lærreimene gjenspeiler moderniseringen av nenetsisk kultur. De er håndlaget av plastcontainere som blir brukt i helikoptertransport av varer som fraktes ut til nenetserne noen få ganger i året. Alt gjenbrukes. Ingenting går til spille. En annen halsklave bærer fotografiske portretter i frimerke-størrelse av nenetsiske kvinner og unge jenter. Disse er innfelt i en enkelt heklet kule som del av en større samling kuler eller er festet med viklede sølvtråder. Flettet sammen med portrettene kommer biter av gammel rusten piggtråd fra tiden rundt andre verdenskrig til syne. De er samlet inn av kunstneren like utenfor Kirkenes, Norge. Disse verkene er påminnelser om det ugjennomtrengelige Russiske forsvarsverket som står i klar kontrast til nenetsernes levemåte uten landegrenser. Blix Kvammens hjemsted tett ved den russiske grense kombinert med hennes førstehåndsopplevelser hos nenetserne, er inspirasjonen til Tundra Archives.

Blix Kvammens halsklaver kan tolkes som refleksjoner over tid, både i prosess og innhold. Blix Kvammen bruker lang tid på sine verk, unngår snarveier og arbeider med stor konsentrasjon. Hver eneste metalltråd, finmasket heklet eller strikket, gjenspeiler repetitive grep fra kunstnerens hånd. Arbeidet hennes er i samsvar med nenetserne og deres kultur som følger en egen oppfatning av tid og er en levemåte fri for motoriserte kjøretøy og elektrisk oppvarming. Nenetserne er i all hovedsak avhengig av kulden og naturen. 

Nenetserne og deres kultur er i fare for å dø ut. Nenetsernes nomadisk livsmønster avhenger av tundraen og kulden, og er dermed truet av modernisering, klimaendringer og ressursutvinning. Med nenetsernes sårbarhet tatt i betraktning, kan Blix Kvammens arbeider oppfattes symbolsk som memento mori, det latinske uttrykket for «husk din dødelighet».

Kunstnerens verk er i hovedsak smykker, men Blix Kvammen er mindre opptatt av deres dekorative funksjon. Viktigere for kunstneren er deres tydelige fremstilling av folkeslag og deres kultur. Dypest sett er Blix Kvammens arbeider historiebærere. Disse objektene hedrer en utsatt kultur som vil leve videre igjennom historiebæreren. Blix Kvammens arbeid sikrer at nenetserne og deres historie ikke vil bli glemt.

Oversatt til norsk av Solveig Ovanger.

http://ingerblixkvammen.net/