Først og fremst barn
Rebecca Jafari
Utstillingen var 26. september 2015 — 24. oktober 2015
Hvordan er det å leve deler av barndommen sin i asylmottak? Hva tenker barna om sin egen situasjon, hva har de å fortelle oss?
I denne utstillingen har fotograf Jafari brukt bilder, tekst og lyd for å gi en stemme til alle de barna som bor i asylmottak. Vi hører barna fortelle om sin opplevelse av ventetiden, men også om hva de er opptatt av i hverdagen sin.
«Mange går rundt og tror at barn som bor i asylmottak bare er triste, men det er ikke tilfelle. Ja, disse barna lever i en spesiell livssituasjon – en situasjon de burde vært spart for – men de er også barn med all den glede, livsgnist og energi det innebærer å være barn. Det må vi huske: Asylbarna er første og fremst barn.”
Prosjektet er en del av Redd Barnas arbeid for å øke forståelsen for barn som søker asyl. Gjennom en periode på et halvt år har Jafari fulgt livene til asylbarna.
Sitater fra barna:
«Og det er så kjedelig her. Ikke internett her eller sånt. Og det er gammeldags her, veldig gammeldags. De har ikke malt det i hundre år. Det er så kjedelig å være her.»
«Jeg vil gå på videregående skole og vinne olympiske leker. Det skal jeg gjøre. Hvis jeg får oppholdstillatelse.»
«Jeg husker fra landet mitt at hver gang når jeg sov, så hørte jeg bomber. Også jeg hørte at sånne pistoler og sånt.»
