Ragnhild Kaarbø

Født og oppvekst i Harstad (1889 – 1949), datter av Anna Elizabeth Kaarbø og grunnlegger Rikard Kaarbø Som døde da Ragnhild var 13 år gammel.

Ragnhild var tidlig klar over at hun ville bli kunstner, og hjemme på Kaarbøgården fikk hun sitt eget atelier i stabburet.

Etter middelskole reiste hun til Celle, Tyskland, hvor hun har hatt undervisninger i estetiske fag og kunsthistorie, som ga hun impulsene som bidro til hennes yrkesvalg.

I Kristiania (1909) deltok hun i tre måneders kurs ved den Kongelige Kunst og Haandverksskole. Videre fortsatt Ragnhild sin utdannelse hos Harriet Bacher (1909-10) og i parallell tid fikk hun korrektur av Henrik Sørensen. På den tiden malte Ragnhild også kvinneportretter som viser en begynnende på kubisering av bildeflaten.

I 1912 reiste til Paris og, etter Henrik Sørensen rådet henne i valg av lærer, begynte hun hos den tidligere fauvist Kees van Dongens malerskole (1912-1914). Under innflytelse fra fransk malere, ble paletten mer fargerik og penselstrøk djervere. Senere utvikler hun et sterk og sikkert uttrykk både i form og farge med sine kubiske komposisjoner som viser at Ragnhild er en sterk kolorist fra begynnelse og vil bære dette med seg til slutt.

I forkrigstiden bodde Ragnhild i England og fra den tiden malte hun dynamiske bilder av bymotiver og landskaper i sterke farger.

Sitt første betalt oppdraget var i 1916 – Eden er i dag, en Frelser født, Grøttavær kapell på Grytøya.

1918 er sin første separate utstilling på Kunstnerforbundet i Kristiania.

Tilbake i Paris i 1920 hvor hun oppholdt seg fram ca 1930, fulgte hun flere kjente maleres undervisning bl.a. Andre Lhote (1921-22) og Pedro Araujo malerskole Akademie Araujo (1922- 23) som gav undervisning i komposisjonsteori, og i midten av 1920-årene foretok hun et radikalt valg og uttalte selv at hun «kom under mangeslags innflytelse» og at hun snart befant seg «i avantgarden av de mest radikale».

Mellom 1922-27 deltok hun i flere utstillinger i Paris bl.a. fikk hun med to bilder på utstillingen Salon d`Automne I 1922 og Exposition de L`Académie Moderne Léger-Ozenfant i 1927. Fra våren 1925 fram til 1927 var hun elev av Fernad Léher og Amédée Gzenfant ved Académie Moderne. Her ble hun kjent med plankubistiske og puristiske stilen som i noen år kom til å få stor betydning for hennes maleri. Hennes hovedverker ble utvilsomt i disse årene.

Sammen med 7 andre skandinaviske elever fra L`Académie Moderne, deltok Ragnhild på utstillingen «Otte skandinaviske kubister» i Kunstnerforbundet i Oslo (1927). Med sine særs radikale, og selv om utstillingen vakte enorm interesse, tiden var på ingen måte moden for denne slags maleri i Norge. Til tross for gode respons og svart gode utstillingmuligheter i Paris, besluttet Ragnhild å vende hjem til Norge der hun konsentrerte seg om landskapsmaleriet.

I Oslo (1935-36) var Ragnhild elev av Georg Jacobsen ved Kunstakademiet hvor de eksperimenterte med fargene, billedflaten og billedrommets egen lovmessighet.